AI tas i bruk på stadig nye områder, også innenfor helsetjenester. Men hvordan kan dette påvirke tjenesten og brukermedvirkning. Dette seiler opp som et aktuelt tema. Foreløpig er det ikke så mye omtalt, men vi ser at stadig flere blir opptatt av dette.
Å være brukerrepresentant i forskningsprosjekter har etter hvert blitt et stor og viktig arbeidsområde for brukerrepresentanter. I dag kreves det at alle forskningsprosjekter skal ta med brukerrepresentanter som kan fremme brukerperspektivet og interessene til brukere. Det kan ofte være en stor utfordring å skulle delta i slike prosjekter, da en står overfor sterke fagfolk som er flik til å legge fram og argumentere for sine synspunkter. Derfor vil det som regel være nødvendig med opplæring for å kunne gjøre en god jobb som brukerrepresentant i forskningsprosjekter. Det er flere instanser som tilbyr opplæring. Slik opplæring vil vi også kunne tilby i dette forumet.
Hvilke erfaringer har man skaffet seg?
For å styrke kompetansen som brukerrepresentant, er det av stor verdi å kunne dele egne og motta erfaringer fra andre. Erfaringer kan deles på ulikt vis, blant annet ved å opptre sammen med andre brukerrepresentanter i møter og kunne reflektere i etterkant om hvordan møtene fungerte, samt hva som kunne vært gjort annerledes.
En kan også dele erfaringer via sosiale medier eller gjennom en samhandlingsportal som denne. Ved deling i medier er det viktig at en ikke formidler opplysninger som det ikke er tillatelse til, eller som er sensitive. Det beste er at opplysningene er tilstrekkelig anonymisert, slik at hverken brukere eller tjenesteytere kan identifiseres.
Som regel er det best om flere brukerrepresentanter deltar sammen i utvalg og styringsgrupper etc. Derved kan de dele erfaringer og styrke hver andre i arbeidet. Om dette ikke er mulig, vil sosiale medier og en digital samarbeidsplattform være et godt verktøy for deling av erfaringer.
En brukerrepresentant er en person som representerer en organisasjon eller en annen person i møte av ulik art med en myndighetsperson, et myndighetsorgan eller tjeneste. Vanligvis kreves det at en brukerrepresentant har egne erfaringer med å motta tjenester, og derved har god kjennskap til hvordan der oppleves å være bruker. Det kreves også at han eller hun har kjennskap til rettigheter i forhold til den myndighet de skal møte, samt har evne til å formulere seg og opptre på en måte som styrker ivaretakelsen av interessene til den eller dem man representerer. En brukerrepresentant bidrar således til brukermedvirkning ved at brukernes sak fremmes og blir lyttet til. Det er ofte vanlig å ta med brukerrepresentanter i styringsgrupper i utviklingsprosjekter, forskningsprosjekter og brukerutvalg i helseforetak.
Hvilke faktorer er viktige i utviklingen og hvordan kan vi lære av hverandre?
For å utvikle meg i rollen som brukerrepresentant, trenger jeg erfaring fra faktiske møter og tilbakemeldinger på hvordan jeg framstår i ulike situasjoner overfor; brukere, pårørende, tjenesteutøvere og administrasjon. Det går også an å øve seg gjennom å delta i rollespill, samt lære av å være sammen med noen som har lang erfaring og observere hvordan de utøver rollen.
Men det er også viktig å tilegne seg kunnskaper om hvordan systemet, man skal være representant innenfor, fungerer og hvilke rettigheter brukere har gjennom å delta i systematisk opplæring fra brukerorganisasjoner eller ulike helseforetak, kommuner eller andre.
Kommunikasjonskompetanse, presentasjonsteknikker i forhold til hvordan legge fram saker, og ikke minst trening i hvordan man bør opptre i forhandlingssituasjoner vil også være nyttig for mange brukerrepresentanter. Å delta i møter som brukerrepresentant kan som regel ikke defineres som en forhandlingssituasjon, men det vil likevel ofte foregå samspill, som på mange måter minner om forhandlinger (transaksjoner). Det å ha kjennskap til denne form for samspill kan derfor komme svært godt med, og noen ganger være avgjørende for utfallet.
Å bli bedre på å gi og motta tilbakemeldinger på saksinnhold og egen være måte er viktig for en brukerrepresentant. Dersom man er i stand til å håndtere dette på en god måte, vel en ha større sjanses for å bli lyttet til og bli oppfattet som seriøs og konstruktiv.
Hva er viktig å tenker på i møte med systemet? Hva kan vi lære?
Som brukerrepresentant, vil man kunne oppleve et tøft møte med «systemet», det være seg NAV, kommune eller helseforetak. Selv om møtene mellom brukerrepresentanter og representanter for systemet, kan være som møte mellom David og Goliat, må en minne seg om at å være brukerrepresentant er en legitim rolle, hvor en har rett til å fremme brukernes interesser og rettigheter.
I slike møter er det nødvendig å møte godt forberedt, lytte og opptre med respekt, men samtidig være modig og tørre å fremheve brukerperspektiv og erfaring som betydningsfullt.
Etter hvert som en blir trygg i rollen, vil det etableres en rollestruktur hvor brukerepresentantrollen finner sin plass. Både en selv som og de man samhandler med i rollen vil etter hvert lære hva som kreves og forventes. Om en er usikker på dette, kan man snakke med andre brukerrepresentanter eller eventuelt også snakke med de man skal samarbeide med i utvalg og styringsgrupper.
Se hva vårt brukerpanel er og hvordan dette skal forbedre prosesser.
I de seinere år har brukerpanel blitt benyttet som en alternativ form for brukerrepresentasjon. Tanken er at de som blir invitert til eller plukket ut til å delt i et brukerpanel skal representere "brukerperspektivet" uten at de trenger å ha forankring i noen brukerorganisasjon. Det knyttet seg flere problemstillinger knyttet til denne form for representasjon som for eksempel: Hvem er det som bestemmer sammensetningen av brukerpanelet? Hvor representative er de som sitter i brukerpanelene? Hvilke mandat har brukerpanelene og de som deltar i de?
Se utfordringene som ligger i dette.
Utvikling av ordninger for samvalg (shared decisionmaking) har vokst fram som en alternativ form for brukermedvirkning.
Imidlertid er det ulike oppfatninger om hvordan dette fungerer i praksis. Det synes som tenkningen rundt samvalg er bedre forankret hos representanter for tjenestesystem og tjenesteutøvere enn hos de som representerer brukerne. Det har derfor også framkommet en alternativ tilnærming omtalt som "valg med bistand" (supported decisionmaking). Det foreligger forøvrig en interessant rapport fra et pilotprosjekt i Virginia som kan være et innspill til å sette seg inn i denne tilnærmingen.
Det vises også til en rekke prosjekter som er gjennomført innenfor "valg med bistand". Det vises også til presentasjon av Karl Johan Johansen om samvalg
Les mer om vårt nylig opprettede forum for bruker representasjon her.
Pilotprosjektet "Nasjonalt forum for brukerrepresentanter" ble avsluttet ved årsskiftet 2020/2021. Prosjektet var finansiert av DAM og ble gjennomført i et samarbeid mellom Mental Helse, NTNU og TISP. Det er foreligger en sluttrapport og presentasjon fra prosjektet.
Det er bestemt at brukerforumet skal videreføres og omfatte alle fylkeslagene i Mental Helse. Hvordan det kan rulles ut skal tas opp på ledermøtet i Oslo 24.09. til 26.09. Nedenfor er gruppen som i 2015 tok initiativ til forumet. siden en gang har forumet blitt ytterligere aktualisert. Her ligger noen oppgaver som det kan jobbes med for å sette seg inn i hvordan forumet fungerer.
