Å ha mental lidelse i utlandet

Viser 5 innlegg - 1 til 5 (av totalt 5)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #2818
    Anonym

      Jeg hadde begynnende psykose da jeg studerte i Australia og kom hjem og rett i behandling. Jeg hadde gratistilbud om terapitimer gjennom skolerådgivere innen mental helse men det var vanskelig å sette ord på vanskelighetene mine på engelsk som er mitt andrespråk.
      Er det flere som har erfaring med å ha mental lidelse i utlandet? Unngå inngående beskrivelser da det kan trigge sensitive lesere.

      #2822

      Okay, men var det noen som kunne representere deg i denne situasjonen, eller ble du mest overlatt til å representere deg selv?

      • Dette svaret ble endret 3 år, 5 måneder siden av brukerforummh.
      #2836
      Anonym

        Jeg presenterte meg selv, jeg hadde ikke akutthjelp, men jeg var heller ikke åpen om vanskelighetene, selv om jeg studerte psykologi på den tida så hadde jeg ikke ord for smerten og vanskene jeg følte, men det var en blanding av sorg over tapte familiemedlemmer og utbrenthet på grunn av mye skolearbeid og krav pluss pluss.

        #2850
        Anonym

          Hei Irene. Jeg studerte i utlandet. Og ble også utbrent. Jeg slet med mye forskjellig. Men det var en periode hvor det var snakk om at jeg skulle hjem til Norge og bli innlagt. Men mamma og pappa ble fortalt av de kjente som var psykologer. At de mente det var dumt fordi da trudde de at jeg ikke komm til å fortsette utdannelsen. Da når du tar noen ut av et miljø som var hardt, kan det være vanskelig å fortsette. Så pappa droppet alt han hadde og kom ned og hjalp meg å få oversikt over skolearbeid og var med meg ei hel uke. Da gikk vi også å så dirty dansing på musikal. Så det hjalp litt. Også gjorde mamma og pappa at jeg fikk komme hjem til Norge masse det året og siste året. Dette skjedde i 2 året. Så føler veldig med deg.

          #2851
          Anonym

            Hei Irene. Jeg studerte i utlandet. Og ble også utbrent. Jeg slet med mye forskjellig. Men det var en periode hvor det var snakk om at jeg skulle hjem til Norge og bli innlagt. Men mamma og pappa ble fortalt av de kjente som var psykologer. At de mente det var dumt fordi da trudde de at jeg ikke komm til å fortsette utdannelsen. Da når du tar noen ut av et miljø som var hardt, kan det være vanskelig å fortsette. Så pappa droppet alt han hadde og kom ned og hjalp meg å få oversikt over skolearbeid og var med meg ei hel uke. Da gikk vi også å så dirty dansing på musikal. Så det hjalp litt. Også gjorde mamma og pappa at jeg fikk komme hjem til Norge masse det året og siste året. Dette skjedde i 2 året. Så føler veldig med deg.

          Viser 5 innlegg - 1 til 5 (av totalt 5)
          • Du må være innlogget for å svare på dette emnet.