Det er godt å få lov til å være negativ ja, i et samfunn som ser bort fra lidelser og kun belyser livets glade dager. Ikke rart mange kjenner for å ta livet sitt da når de tenker at de må være alene om å utforske det mørke i seg selv.
Jeg har ei jeg går til som jeg snakker med og som ber for meg. Hun sier konsekvent at der skal vi fokusere hovedsakelig på det som er negativt og vondt. Det har vært veldig befriende kjenner jeg og. Jeg har blitt flinkere til å sette ord på egen smerte og flinkere til å sette grenser for andre.
Nå synes jeg at å gå i terapi, bønn, ta medisiner og være alene som typer av egenomsorg. Jeg var veldig fjern fra den oppfatning når jeg var yngre, også mens jeg var syk. Det var veldig slitsomt.
Ja til at vi kan tåle negative opplevelser sammen.