Trigger warning!
Ja det er veldig viktig. For noen gang ser man ikke hvor mye man sliter. Eller det er vanskelig å sette ord på smerten. Å noen ganger har man ikke energi å lese seg opp på alt man har krav på. Så da bør man ha noen som kan jobbe ekstra hardt å kreve det man faktisk har krav på. Fordi systemet vill jo gi deg så lite som de kan komme unna med. Trist men sant og forståelig.
Det eneste som er trist med dette er at folk som har noen sterke mennesker i sitt hjørnet vil faktisk få det bedre enn de som kanskje sliter selv OG ikke har noen i sitt hjørnet eller noen som ikke skjønner helsepersonell.
Jeg selv har en sterk mamma og pappa og mamma jobber selv innen helse som doktor Philos på NTNU til sykepleiere. Og både hun og pappa kjenner endel psykologer og mamma kjenner folk som jobber innen akutt psykiatri. Så vet de har brukt dette for alt det er verd. For jeg har blitt en av de som starten fikk for lite hjelp, og ingen som tok det alvorlig til mamma og pappa måtte når jeg var på Leistad ( noe som er etter DPS men alt for feil for meg da). De måtte si at jeg ikke fikk bo hjem for de var redde for livet mitt, og de ble fortalt de måtte gå så langt for å få hjelp. De spurte meg selvsagt.
Men jeg har også fått inn advokat og slikt.
Så jeg vet etterhvert har jeg vært veldig heldig for mamma og pappa er sta og ikke redde å gå inn i en kamp. Og jeg slet og kunne ikke stå opp for meg selv.
Å er fullstendig klar at mange ikke har dette nettverket, og dermed forblir de kalt behandlings resistente og gitt opp av systemet. Og det sårer meg så hardt.
Derfor er jeg også veldig opptatt av at vi må få folk «sterke» nok til å stå opp for seg selv etter hvert. Fordi man kan ikke alltid stole på de rundt seg desverre.
Kanskje man burde få det profesjonelle som kan være stemmen til noen.
For alt for mange er bare gitt opp av systemet!
Nei huff