Egentlig så lurer jeg på i det hele hvordan forsking skal foregå når de ikke kan vise til at det er kommet noe forsking som har revolusjonert fagfeltet i noen grad, og det var jo derfor stortinget i 1997 vedtok brukermedvirking i alle ledd i helsetjenesten, senere så kom det ei melding i 2005 som erkjente at vi ikke har oppnådd noe nytt innenfor forsking de siste årene og at forskingsfeltet måtte tenke annerledes. Nå er vi i 2019 og enda har det ikke skjedd stort. De fleste studier har vært kvalitative intervju-undersøkelser eller svarskjema som er dårlig formulert og ikke kan måle i noen annen gran enn synsing. Kliniske studier blir for det meste utrettet av den farmasøytiske industrien som produserer piller som kan bli trøkket inn i pasientene noen ganger med pasientens vilje, andre ganger imot. Slik jeg ser det så trengs det ikke noe mer forskning i dette da sosialantropologer kan ta over, eller noen andre som tenker litt utenfor boksen, for pr dags dato har helse og sosial forsking kjørt seg inn i ei rundkjøring og med det paradigmet som dominerer helsevesenet i dag så ser jeg ikke hensikten med å drive forsking da det blir å gjøre det samme som før i ett håp om et ei eller anna gang kanskje vil oppnå ett annet resultat. Med brukerne ut av bildet så er det bare for forskerstanden å gå tilbake til hula si igjen, mens dere i det miste kan trøste dere med at dere får lønn for dette selv om Norge egentlig kunne brukt forskerne til noe annet sånn som å hjelpe saksgangen i NAV.
Så uten brukere så er det ingen vits å satse ei krone på dette, og med brukere kanskje men der er det også tvilsomt.