Digital samhandling for brukerrepresentanter › Forum › Erfaringer/Experiences › Å bære på smerter man ikke har ord for › Svar til: Å bære på smerter man ikke har ord for
Så sant Irene. Ikke alltid er heldig å komme fra en familie som ikke sliter selv, noen sliter med fysiske eller psykiske eller begge på samme tid. Så da viss man klarer å lage seg en liten Tribe som det heter på engelsk. Gull verdt. Å når man har noen som kan kjempe din kamp for deg. Kan man bruke all krefter til å samle nokk krefter til å bli sin egen kraftfulle stemme, men noen ganger skriver feks nav så komplisert at som skjedde med meg min jurist bror, psykolog og 2 i helsevesenet klarte ikke å bli enige i hva som de mente.
Men mens man får noen som er tålmodig å kjemper din kamp å gir deg alt du har krav på kan man kjempe seg opp til at slutt kan man kjempe kampen selv eller sammen med andre å det vil gi mestringsfølelse.
Men før man har kommet dit må man ha noen på sitt lag for noen ganger vet man ikke hva man trenger eller ikke klarer å kjempe.
Å det er lov.
Å egentlig trenger man alltid ord for smerten? Kanskje det er godt nok at folk vet du har smerte, også kommer det med årene at man finner svar. Eller som jeg har blitt fortalt at hvorfor akuratt jeg havna så langt ned er det ingen svar på, og de sier jeg må slitte å lete.
For neon ganger er ikke hvorfor men at man sliter viktigst.