Overgangen fra innlagt til å komme hjem

[brukerforummh]

I et nytt innlegg på Psykobloggen forteller Eline Skår om opplevelsen fra å være innlagt på døgnavdeling til å komme hjem og bo alene. Dette er det nok flere som føler på.

Innlegget kan leses her

Hvilke erfaringer har dere rundt dette, er det noe vi kunne gjort for å forbedre overgangen fra å være innlagt til å komme hjem?

• Dette emnet ble endret 5 år, 6 måneder siden av brukerforummh.

[Anonym]

Vi kan bedre overgangen fra innlagt til å komme hjem ved å styrke mental helse sin tilknytning til sykehusene rundt i landet. Hadde jeg hatt et tilbud når jeg ble utskrevet som jeg kunne gå på for å møte andre i liknende situasjon og som var sosialt ville jeg ha gått på det. Det gikk et helt vondt år før jeg fikk lære om at jeg kunne engasjere meg i mental helse Kristiansand og det med tilsynelatende ren tilfeldighet. Jeg møtte ei dame på standen til mental helse i Arendal hvor jeg fortalte at jeg var skuffet over mental helse sin side som heter si det med ord fra den gangen jeg var ungdom og strevde. Mye kunne vært gjort annerledes men jeg er noen erfaringer rikere og fornøyd med å ha så tett kontakt på mental helse idag. Jeg har fått flere venner og mening som jeg kan fylle livet med, etterhvert også jobb, samtidig som jeg får deltatt sosialt på arrangementer i regi av mental helse Kristiansand. Men det skulle ha kommet mens jeg allerede avr innlagt.

[brukerforummh]

Ja, her peker du nok på noe viktig, og som bør være noe Mental helse bør kunne gjøre noe mer med. Det er viktig å informere på sykehusene og på DPSene rundt om i landet om tilbudet som Mental helse har på hver enkelt sted. Dette gjelder forsåvidt også i kommunale boliger. Noen boliger er dessverre å betrakte som små institusjoner og her er det også viktig å gi informasjon til beboerne.

[Anonym]

Jeg er enig i at det også bør informeres til de i kommunale boliger. Folk kan bli værende der lenge og mange strever med å være alene og med færre tilbud enn da man var på dps eller sykehus. Kjøkkenpraten og turgrupper er fine muligheter til å komme sammen, i tillegg til andre aktiviteter av typen sammenkomst som kan arrangeres av mental helse. Det er så viktig å ha mulighet til å øve seg opp sosialt og knytte nettverk til nye mennesker allerede når man er innlagt og senere i overgangen til kommunal bolig, man er på ganske bar bakke hvis man da strever med å være alene. En alene tilværelse er ikke fremtidsrettet nok.
Man går imot bedring og da må man også våge å satse sosialt både på det individuelle og samfunnsmessige plan.

[Forfatter]

Innlegg